Press - Gig reports

Gig review Bluesnews magazine Norway: "Electro therapy with Electrophonics"

Wednesday, 29 May 2013

Bluesnews Norway blues magazine, by Tommy Lund

April , 2013 @ Muziekcentrum De Bosuil

See here for the original Norwegian text.

Electro therapy with Electrophonics

A Sunday afternoon with rain and bad weather was turned into a massive party thanks to the guys in The Electrophonics. We almost felt transported back to a sunny day in the happy 1950’s when Stephan Hermsen and the rest of the band kickstarted a two hour long concert with their signature sound of swing, jive and jump-blues.

The band originates from Nederweert, located 20 minutes south of Eindhoven. This is the same region where you also find Ospel, home of the Moulin Blues Festival. There’s a lot of music around the village. The Electrophonics however, they ooze of big city. We’re talking Chicago, New York and the ‘50’s USA. A musical journey in both time and space, very well executed and so complete that you don’t even care about the pissin’ rain hitting you straight in the face as you exit those two hours. You just grin!

Most of the material played was taken from their latest release ‘ Talkin’ About’, which hit the shelves at the end of last year. The opener ‘Canonball Juice’ hits straight home and from the first beat by drummer Peter Stienen the band delivers. Stienen’s tight and energetic drumming drives both band and audience forwards from song to song.

The audience, counting no more than 150 this Sunday afternoon, should have been at least 3 times more. At times the room feels big, but ‘Phonics work well, and you soon forget about those who are not present. It’s their loss. Those of us present are served even more swing and more jump’n’jive, and we love it. As the band have four releases behind them, they can rely completely on their own material, and need not play covers. They do one however, and they do it well. The Blasters’ ‘One Bad Stud’ from the film ‘Streets of Fire’ (1984) sounds excellent in their version, but their own songs are so much better and stronger.

Singer, guitarist and harp-man Stephan Harmsen is all over the place, flirting with the audience, dancing and smiling while he delivers fabulous harp-solo’s, as well as joining in on rhythm-guitar. A lot of bands wish they had a frontman like Hermsen. He’s got style and personality.

This is no jugband. These are musicians delivering passion in everything they do. We’re talking Champions League. And it’s impossible to sit still as the band starts another song. The groove is hypnotic and one or more bodyparts will always follow the music. No wonder there’s smiles all around, both on stage and among the crowd. We’re all forgetting that it’s a Sunday afternoon, with Monday awaiting. To us it’s Friday again. It’s party and we’re recharging our batteries. Screw Monday!

Andre de Laat and Evert Hoedt adds richness to the sound with their saxophones. It’s not too much, and not too little. It’s perfectly spiced. Feinschmeckerei! Ivo Sieben plays piano like a giant and Ronald Roodbols plays the bass like he’s grown up with the thing. Add Maurice Coumans’ intricate guitarplaying to this, and you’ll be drooling.

What beats me about this band is that they need to get back to Norway again. They played Bragdøya Blues a few years back, and now time is ripe for a return from these guys. Simply because Norwegian crowds deserve to enjoy the quality of music delivered by The Electrophonics. A band like this should not be kept within The Netherlands – a band like this belongs to the world!


Electro-terapi med Electrophonics

En söndag ettermiddag med sludd og därlig veer bie til en test takket veere gutta i nederlandske The Electrophonics. Det var nesten sä man tslte seg hensatt til en solskinnsdag i de glade 50-ära i det Stephan Hermsen og resten av bandet satte igang en to timer lang konsert med heftig swing, jive og jumpblues.

Bandet har sin opprinnelse i tettstedet Nederweert som ligger dreye 20 minutter fra Eindhoven. Forevrig samme kommune hvor man ogsà finner Ospel, àstedet for Moulin Blues. Det er med andre ord mye musikalitet i bygda. The Electrophonics oser dog storby! Her det Chicago, New Vork og 50-tallets USA som gjelder. En musikalsk reise i tid og rom, sà gjennornfart og sà komplett at man i pur Iykke etter konserten ikke engang bryr seg om striregnet utenlor.

Hovedvekten av materialet var hentet Ira den siste plata 'Talkin' About' som kom pá slutten av fjoràret, Àpningssporet 'CanonbalI Juice' sitter da ogsà som et skudd. Fra terste trommeslag levert av Peter Stienen er bandet med. KnalI· tett og energisk driver han bàde band og publikum fremover gjennom lat etter lat. Et publikum som er sá alt for lite, kun 150 stykker, gj0r at salen teles stor, men 'Phonics har medisin som hjelper mot det ogsà. Mer swing og mer jump'n'jive. Med et làtmaterlale tatt fra alle deres fire utgivelser er det heller ikke nedvendig for gutta og matte ty til coverlàter, De har styrke nok i det de har laget selv, og det star som en pàla. De tar seg tid til én coverlät - en hyllest til The Blasters med lilten 'One Bad Stud' som bie brukt i filmen 'Streets of Fire' i 1984, men selv om den er bra er bandets egne làter mye bedre. Vokalist, gitarist og 'harp-man' Stephan Hermsen er heyt og lavt, florter med publikum, danser og smiler, leverer den ene mesterlige munnspillsoloen etter den andre, trer til med fin rytmegitar og er en frontfigur mange band kan misunne 'The 'Phonics'.

Dette er ikke noe skrangleband - dette er musikere som har en pao sjon og kja:rlighet til det de gjör - utteringen star til 19, 20, 20 og 20 i stil, som Arne Scheie ville sagt, og Espen Bredesen ville bare nikket sin enighet samtidig som rockefoten har hatt fullt pes. For man sitter ikke stille nar disse gutta er pa" scenen. Man kan simpelthen ikke holde seg rolig. En eller annen kroposdel blir dratt med i musikken - enten man vil eller ikke. Groovet er hypnotisk og det glises bredt bàde pil scenen og i salen underveis. Fordi det er lest. Det er musikk som rett og slett gj0r sendag til fredag og fàr en til a glemme at mandagen er oá vei.

Andre de Laat og Evert Hoedt gjör Iydbildet ekstremt rikt med sine vel· plasserte saxeten-bidrag. Her er hverken for mye eller lor lite - men akkurat passe med krydder til at man bare nyter. Feinschmeckerei! Ivo Siebens pianospill er gedigent, og det samme kan sies om Ronaid Roodbols innsats pà stäbassen! I tillegg bidrar Maurice Coumans mesterlig pá gitar. Bandet er dessuten kledd tidsriktig i lorhold til musikken, og det gàr i dress. Dog ikke like dresser - selv i Nederland vet man a unngà dansebandlella!

Det som slár meg er dog at dette bandet má noen la til Norge igjen. De spilte pà Bragdaya lor noen ar siden, men na er det pà tide med et Norges-comeback lor disse gutta. Rett og slett lordi norsk publikum lortjener a nyte sà god musikk som Electrophonics leverer. Et slikt band ber ikke holdes innenlor Nederlands grenser - et slikt band tilhörer verden!